· Barnelitteraturens særpreg:
Barnelitteratur: Skrevet av voksne, dvs
av en helt annen aldersgruppe.
·
Tekstadaptasjon: I barnesammenheng:
Tilpasset barnet (ordvalg, setningsbygning, innhold) ((Adaptasjon: Film ->
Bok, Bok - > Film. ))
·
Ambivalente barnebøker: Bøker for alle
aldre (allalderslitteratur) Tilpasset alle aldre, barn + foreldre.
Hva gjør barnelitteratur annerledes enn
voksenlitteratur?
·
Særpreg at en voksen skriver for et
barn.
Den dobbelte stemmen
·
Snakker både til barn og voksen
·
To lesegrupper
·
Flere nivå i teksten,
·
ambivalent(taler med to tunger),
·
eks Ole Brum, Kurt, Mumidalen, Mathilda.
Adaptasjon
·
Tilpasser teksten til leserens språk og
verden
·
Dette betyr tilpasning til barn.
Redundans
·
Gis mer informasjon enn nødvendig
·
overtydelighet,
·
Overflødighet
·
Uansett nivå klarer leseren å følge med
og forstå det som blir fortalt.
·
Det motsatte kan være ironi.
Implisitt leser
·
Et slags bilde av en ideell leser
·
Den forfatteren «styrer etter» når han
skriver
·
Voksne forfattere kan ofte skrive til
den «barnet i seg selv»
Implisitt forfatter
·
For sterke forbindelseslinjer mellom
biografisk forfatter og tekst svekker teksten allmennmenneskelige dimensjoner.
·
De verdier og holdninger som ligger
innbakt i fortellingen
·
Viktig å skille mellom forfatter og
forteller!!!
Forteller
·
1. personsfortelling – alle begivenheter
er filtrert gjennom en bevissthet (jeg, vi)
·
3. personsfortelling – den klassiske
episke fortellermåten (han, hun, det,)( jug)
·
Personal – autoral (flue på veggen)
Hva er enkelt/vanskelig for barn?
·
Korte setninger er ikke alltid enkelt!
·
Setninger bør variere i lengde.
·
Teksten bør være orientert om en
handling, enn orientert om personer.
·
Handling og framdrift er bra.
·
Ytre handling med kronologi. (parallelle
handlinger og sidehandlinger er vanskelig for barn)
·
Typer med dominerende egenskap
(forenkling) er ofte enkelt.( Troll er slemme!)
·
Tydelig hovedperson er ofte lettere enn
mange personer.
·
Skildring og refleksjon er ofte
vanskelig for barn.
·
Metaforer som appellerer til sansing er
lettere enn abstrakte metaforer.
Intertekstualitet = Når en tekst snakker med en
annen?
Intertekstualitet, begrep i litteraturvitenskapen
som viser til at en tekst må forstås som et sted der tekster krysser hverandre,
slik at det i en tekst alltid finnes elementer (sitater, allusjoner, lån) fra
andre tekster. Intertekstualiteten forklares ofte med at tekster er å oppfatte
som en sitat-mosaikk eller som en vev av mange tekster. Intertekstualitet viser
ikke til påvirkning eller lån i tradisjonell forstand, men snarere til det uunngåelige
i at tekster forholder seg til andre tekster, og til den meningsproduksjon som
dermed oppstår. Begrepet er hentet fra Julia Kristevas arbeider med den
russiske litteraturforskeren Mikhail Bakhtins teorier om litteraturen som
dialog.
Teksttyper, sjanger
og kategori
-
Barneroman:
- Episk tekst av en viss lengde
- Korte tekster
- Enkel handlingsgang
- Avgrenset tidsforløp
Den
utvida pekeboka:
-
-Variasjoner over et spesielt tema
-
-Gjerne reise eller tur
-
-Gjemme, lete, finne
-
-Problemløsing
-
-Kjedestruktur
Realistisk fortelling:
- -Den episodiske hverdagsskildringen (Tonje
Glimmerdal, Mormor og de åtte ungene)
- - Den psykologiske barneroman – Indre spenning
- -Den problemorienterte barnefortellinga (Slik var
det da Ola fikk en bror)
Fantastisk fortelling
-
Bryter med det sannsynelige
-
Eventyr,
myter, fabler, moderne science fiction, absurd litteratur.
-
-
Forflytting til en annen verden (Narnia,
Brødrene løvehjerte)
-
Nonsensfortellinger (Alice i eventyrland, pompel
og pilt, Doktor proktor)
-
Fortellinger om mytiske land (Kabalmysteriet,
Skammarens dotter, Ole Brum, Hobbiten, Hakkebakkeskogen)
-
Det fantastiske i det realistiske (Brødrene
løvehjerte)
Det overnaturlige
trenger inn i vår verden:
-
Pippi
-
Karlson på taket
-
Kabalmysteriet
-
Mathilda
-
Teskjekjerringa
-
Georgs magiske medisin
Fantasy:
Fortellinger som tar oss med til
en annen verden og en annen tid, som regel vår fortid. Kampen mellom det gode og
det onde er ofte sentralt motiv.
Science-fiction:
Nær eller fjern verden fra vår
fremtid. Ofte ny teknologi. Frem i tid.
(Jules verne, nautilus)
Fantastisk funksjon:
- Skape distanse
-
Maskerer konkret utgangspunkt
-
Skaper nødvendig distanse
-
Nøytralt rom
-
Terapeutisk funksjon
-
Tydeliggjøre/understreke de forhold en vil ha
frem
-
Forstørre og overdrive
-
Obs: Veldig ofte er det blandingsformer
Markert tilhører
- henvender
seg til leseren
Redundans – Overtydelig (gummi tarzan)
Humor er vanlig i barnelitteratur (gummi Tarzan, Doktor
proktor)
Intertekstualitet:
Tekst
i tekst. For eksempel Heidi i Tonje Glimmerdal. Forbindelser mellom tekster.
Kan øke leselysten, man får et personlig forhold til personen i boka, eller
forfatteren, man kan føle en slags intern greie.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar