«Hva er årsaken til at et undervisningsopplegg fungerte eller ikke fungerte?»

Praksisgruppa mi hadde denne uka undervisning i norsk for 3 klasse. Temaet var repetisjon av rettskrivning. Det elevene skulle jobbe med var dobbelt konsonant og vokallydene e og o.

Vi var tre studenter som skulle lage et opplegg tilpasset to av klassene på 3 trinn, og det skulle kunne gjennomføres i en dobbelttime i den ene klassen, og to enkelttimer over to dager i den andre klassen. Vi var to studenter i klassen min, som skulle ha dobbelttimen, og en student i den andre klassen som skulle ha to enkelttimer. Dette gjorde at vi var nødt til å lage ett opplegg som lett kunne tilpasses begge klassene. Dette krevde en god didaktisk plan, som tok hensyn til klassene i helhet, enkeltelever i hver klasse, samt oss studentene.
Opplegget vi valgte var at vi skulle begynne timen med samling. Her hadde vi en dialog med klassen, hvor de sa hva de husket angående rettskrivningen. I og med at dette var repetisjon syntes vi det var viktig at elevene kunne fortelle hva de husket i samlingen, slik at de andre elevene fikk en liten oppfriskning, og at vi kunne rettlede de. Vi begynte med alfabetet, og hva vokaler og konsonanter er, slik at vi tok det helt fra bunnen av, for å få med de svakeste elevene, slik at de også kunne få en mestringsfølelse. Deretter gikk vi videre med dobbelt konsonanter og vokallydene e og o. Elevene fikk komme opp å skrive eksempler på smart boarden. Vi valgte å bruke smart board i stedefor vanlig tavle, da elevene syns det er moro å skrive der, og de da lettere ville komme opp. De fikk også snu seg til nærmeste elev å fortelle hva de kunne om de enkelte temaene.
Etter samlingen gikk elevene til plassene sine for å jobbe med et repetisjonshefte vi hadde laget til dem.  Heftet hadde vi lagt ut i fra læreboka. Ettersom at opplegget skulle passe til to timer lagde vi ganske mange oppgaver. Den største utfordringen vår var at de sterkeste elevene ville kanskje kunne være ferdige med heftet fort, mens de svakeste elevene kanskje ikke kom så langt. Derfor valgte vi at siste oppgaven i heftet skulle være at elevene skulle skrive en fortelling, hvor de skulle bruke bestemte ord. Dermed kunne vi kreve mer av de elevene som ble først ferdig, slik som en lenger tekst og generelt bedre rettskrivning.

Dette ble også tilfellet, noen elever rakk bare de første sidene, mens noen ble fort ferdig. Vi utfordret de til å skrive lengre tekster, noe som fungerte bra. Vi klarte å holde tidsskjemaet greit. Jeg føler at undervisningsopplegget var vellykket, men jeg er litt usikker på hvordan opplegget var for de svakeste elevene, som ikke rakk å bli ferdige med alle oppgavene. Hvordan kunne vi eventuelt lagt opp opplegget annerledes slik at de svakeste elevene fikk mestringsfølelse? Hvordan kan man ta hensyn til både de sterke og de svake elevene i klassen?